av aeso | 9. juni, 2011  

Godt utslipp fra LO.

Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått gjennom alle tider.

Det vil være særs viktig at vi prioriterer å søke kunnskap om årsakene til klimaendringer som er basert på forskning og fakta. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at det interstatlige klimapanelet (IPCC) har funnet svaret. Klimapolitikken, som det interstatlige klimapanelet er premissgiver for, hviler fortsatt på et ufullstendig, vitenskapelig grunnlag.

Det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer osv. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.

Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer. FrP ønsker å unngå å sløse bort ressurser på symboltiltak, og sette inn de midlene som skal brukes på forskning, utvikling og tiltak som gir mest effekt. Det er for eksempel langt billigere å redusere utslippene fra gamle kullkraftverk i Sentral-Europa eller Kina enn å bruke store summer på å gjøre marginale forbedringer på moderne og allerede rene fabrikker i Norge.

På denne bakgrunn blir ensidig føre-var politikk lett farlig-snar politikk der behov for nasjonale tiltak er sterkt overkommunisert og konsekvenser for innbyggerne sterkt underkommunisert. På denne bakgrunn er utspillet fra LO-sjefen forståelig og viktig. Utspillet utfordrer en ensporet klimapolitikk som er mest opptatt av at Norge skal være blant de mest politiske korrekte og lite opptatt av hvilke negative konsekvenser en slik politikk påfører Norges befolkning. Det er på tide å si stopp til en slik klimapolitikk.

Ikke uventet er det i reaksjonene fra aller de politiske korrekte på LO-sjefens kloke advarsler om at CO2 kutt blir for dyre også krav om forsterkede miljøpolitiske tiltak. Og igjen pekes det på Transportsektoren som sektoren som har ”sluppet unna” og hvor ”det er mye å ta av”.

Om slike holdninger til transportbehov for folk flest, for næringsliv, for bosetting og verdiskaping vinner frem blir det transporttilbudet i Norge enda dyrere og enda dårligere. Men det behøver jo ikke være slik. Tvert imot er det fullt mulig å koble nasjonale økonomiske behov for moderne og sikre veier med klimakorrekte politiske ønsker om mindre utslipp av CO2. Det er jo også slik at moderne klimavennlige veier åpner for mer og moderne kollektivtransport. Det gir en vinn-vinn situasjon uten forbud, uten restriksjoner, uten økte skatter og uten økte avgifter. Derfor er det sterke grunner til å revidere klimaforliket for å få på plass en mer virkelighetsnær politikk med virkemidler som løser nasjonale utfordringer i stedet for å skape nye nasjonale problemer begrunnet med ønsker om å være politisk korrekt.

 

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomite

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 7. april, 2011  

Mer skatt i vente

Samme dag som statsminister Jens Stoltenberg sier han ikke skal øke skattene, lover samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa å øke bruken av bompenger.

http://www.frp.no/-+Mer+skatt+i+vente.d25-TxlnI1u.ips

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 5. april, 2011  

NORGE HAR MISTET SIN USKYLD.

Stortingets flertall har nå vedtatt avtalen mellom Stoltenberg og Solberg.

Norges uskyld er solgt. Heretter blir alle som tilbyr offentlige telekommunikasjoner og internettjenester ved lov pålagt å lagre trafikkdata med tanke på senere straffeforfølgning.

Trafikkdata er data som ved benyttes av telekommunikasjonstjenester gir oversikt over bruk av telefonnummer, faxnummer, IP-adresser, og surfing og chatting på nettet. Innholdet registreres ikke men derimot eventuelle samtalepartnere, datamengde,dato, klokkeslett, varighet og sted for disse aktivitetene. Dataen skal lagres seks måneder uten annen grunn enn at staten, først og fremst representert ved politiet, er interessert i at opplysningene er tilgjengelige.

 http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/110405/norge-har-mistet-sin-uskyld

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 28. mars, 2011  

Ett steg nærmere politistat

Høyre sikrer flertall for implementering av EUs datalagringsdirektiv her til lands.

Vi er ett skritt nærmere en politistat. Det kan bli Høyres stemmer som redder det største regjeringspartiet fra et sviende nederlag i saken om det omstridte direktivet.

At det skulle være Høyre som sviktet personvernet på denne måten, er både skuffende og skremmende. At Ap ønsker overvåking av alt og alle til alle tider, er en kjent sak. At Høyre følger samme vei, er imidlertid overraskende. Det må også være særdeles skuffende for svært mange av Høyres velgere.

http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/110328/ett-steg-naermere-politistat

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 23. mars, 2011  

Spillet med strømmen

Egentlig er det utrolig.

I energinasjonen Norge har politikken brakt innbyggerne til et punkt der norske strømpriser er blant de høyeste i Europa, der knapphet på strøm er blitt en en realitet og der utkobling er blitt en urovekkende mulighet.

Det er flere år siden landets statsminister slo fast at tiden for store vannkraftprosjekter er forbi selv om bare 60 % av ressursene er bygget ut.

http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/110321/spillet-med-strommen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 15. mars, 2011  

Ingen tvil hos FrP

Det er ingen grunn til ikke å bruke oljepenger på norske veier, mener Arne Sortevik

Etter Aftenpostens sak der flere økonomer mener vi bruker altfor lite oljepenger hjemme og for mye i utlandet, minner Fremskrittspartiets Arne Sortevik, medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, om at dette har FrP hevdet er det smarteste i mange år.
 
- FrP har i mange år hevdet at det beste vil være å benytte mer av oljefondets overskudd på denne måten. Dette får vi fortsatt mye kjeft for fra de andre politiske partiene. De mener FrP ikke har økonomisk magemål, at vi er noen økonomiske villstyringer som vil bruke penger på en måte som ødelegger norsk økonomi. Sannheten er at det faktisk er mulig med langt større investeringer i infrastruktur uten at det ødelegger norsk økonomi, fastslår Sortevik.

Gammeldags

Det at økonomer mener vi bruker altfor lite oljepenger hjemme og for mye i utlandet, låter som søt musikk i Sorteviks ører. Han mener støtten fra fagøkonomer som mener det samme som FrP, bidrar til en viktig samfunnsdebatt om bruken av oljepenger.

- Oljepengedebatten vil aldri stoppe helt opp. Men så lenge vi har en regjering som overhodet ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder å sikre trygge veier, vil vi kun fortsette med et håpløst gammeldags veinett og en forhistorisk jernbane i Norge, mener han.

Usikkerhet

Han understreker faren ved at man i dag invester så bredt internasjonalt som man gjør.
 
- Det å investere internasjonalt på den måten vi gjør i dag, er ikke uten risiko. Det er fortsatt er en del usikkerhet i verdensøkonomien.

Feilprioritering

Stortingsrepresentanten mener videre at det kun er politisk vilje som står i veien for en best mulig infrastruktur i Norge.

- Det rødgrønne flertallet har i alt for mange år prioritert feil. En god alternativ strategi, foreslått av blant andre amerikanske økonomer, er at vi må bruke mer av pengene våre på å ruste opp internt – altså vår nasjonale infrastruktur, samt det nasjonale utdanningssystemet, forklarer han.

Politisk vilje

Sortevik føler derfor det blir helt feil når det i løpet av den siste tiden har blitt “kastet” penger etter høyhastighetstog, mens veier og trafikksikringstiltak blir stående igjen nærmest uten en krone.

- Vi har nå hatt en uke med fokus på høyhastighetstog. Dette vil koste mellom 300 og 500 milliarder kroner. Hvorfor er det ingen som snakker om den prislappen? Men når FrP vil bruke de samme pengene til å ruste opp norske veier, ropes det høyt om inflasjon.

- Alt det handler om er politisk vilje. Så hvorfor ikke bruke oljepenger på norske veier? Det er fordi det ikke finnes politisk vilje for å gjøre det, fastslår Sortevik.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 10. mars, 2011  

NASJONALT BEDRAG.

I noen dager har media vært full av begeistrede meldinger om at ”de fleste sier ja takk til lyntog”. Bakgrunnen er en kartlegging av passasjergrunnlaget på oppdrag fra Høyhastighetsutredningen.

 Ja – for det er faktisk slik at Jernbaneverket etter politisk oppdrag ikke bare fra Regjeringspartiene AP, SV og SP men også med begeistret tilslutning fra H, KrF og V bruker 50 mill.kr. på å utrede et helt nytt togkonsept i Norge.

Dette er i regi av et departement som heller ikke i 2010 klarer å bruke tildelte penger på vei og bane til bygging og drift av vei og bane.

 Av 10.000 spurte har vel 3.000 svart. Grunnlaget for konklusjon er begrenset.

Premissen om at lyntog skal erstatte dagens hovedflyruter i Sør-Norge og at billettprisen på det nye toget i 2024 skal være 60 % av dagens flypris gjør at verdien av denne ”undersøkelsen” er svært liten.

 Ingen eksisterende høyhastighetstog i Europa drives uten statlige bidrag.

En av de kjente linjene i Europa går mellom Brussel og Paris. Togets kundeområde på 55 mill. personer; hele 10 gg. Norges befolkning.

 FrP registrer at partiene som vil ha Høyhastighetstog vil investere nesten 500 mrd.kr. i en 10-års periode. Det er avklarende og betyr at AP, SP, SV,H, KrF og V alle mener at staten har råd til en slik investering og at den norske økonomien vil ”tåle” en slik investering. Det har FrP ment lenge, men det har medført mye kjeft om uansvarlig økonomisk politikk fra de samme partiene. Nå er det avklart og oppgjort. Norge har råd. Men FrP vil bruke de nesten 500 mrd. til å bygge moderne og sikre veier og modernisere dagens jernbanenett i Norge.

 Den 10.3.2011 er årsmeldingen fra Statens Veivesen for 2010 lagt frem. Vegdirektøren kan konstatere at veiene er blitt dårligere. Den rød-grønne regjeringen har nå holdt på fra 2005.  Samme dag offentliggjør regjeringen at den vil øke trafikksikkerheten på dårlige veier ved å sette ned fartsgrensene.

 Verken Regjeringspartiene eller H, KrF og V vil ruste opp dagens veinett og dagens jernbanenett slik at Norge får en konkurransedyktig og sikker infrastruktur. I stedet drømmes det om Høyhastighetstog. Detter fremstår som et nasjonalt bedrag og som en hån mot de mange som årlig mister livet eller blir hardt skadd på dårlige norske veier.

 Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomite

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 8. februar, 2011  

IKKE NØDVENDIG MED OVERVÅKING.

Transport og Kommunikasjonskomiteen er i gang med Høringer om Datalagringsdirektivet (DLD).
Regjering er delt; derfor møtte komiteen en fungerende justisminister fra AP som forsvarer masseovervåkning av landets borgere og en fagstatsråd fra SP som sterkt understreker at Norge ikke behøver å innføre DLD.

DLD er en EU-oppfinnelse.
EU selv er sterkt delt i synet på DLD. Ikke alle EU-land har innført direktivet. Innføringen er gjort på ulike måte. I EU-land som har innført direktivet er det strid om det er forfatningsstridig. EU selv evaluerer DLD og varsler revisjon med mer vekt på personvern og kortere lagringstid. Hvorfor skal da Norge skynde seg?

APs iver etter å innføre masseovervåking av norske borgere på kommando fra EU er uforståelig av mange grunner. Et viktig spørsmål er om dette i det hele tatt er EØS-relevant; altså om DLD faktisk omfattes av Norges avtale med EU. Dette er et åpent spørsmål som AP ikke tar stilling til og man kan bare spekulere i årsakene. Vedtak om nye EU-rettsakter skal gjøres til en del av EØS-avtalen avgjøres av EØS-komiteen der Norge deltar og der det kreves enstemmighet. EØS-avtale gir også Norge vetorett. Norge kan altså stoppe innføring av DLD på minst to måter om man legger vekt på innbyggernes personvern.

AP ser ut til prioritere personvern mindre enn kriminalitetsbekjempelse.
Det er viktig styrke arbeidet mot kriminalitet. Det blir samtidig et paradoks at AP vil masseovervåke alle lovlydige norske borgere men samtidig ikke makter å skaffe arbeid til nyutdannete politifolk. FrP vil styrke politiets ressurser; både lønnsmidler til stillinger og verktøy til effektivt politiarbeid. Men vi ønsker målrettete metoder som gir dokumenterbare resultater.
Organisert kriminalitet vokser. Teknologiutvikling gir dessverre smarte kriminelle full mulighet til å operere på utsiden av DLD rammer for lagring av data. Det understreker at det er unødvendig med masseovervåking av norske borgere, men nødvendig med målretting av politiressurser, politiverktøy og politiarbeid.

 

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP
Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomite

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av aeso | 18. januar, 2011  

Nytt angrep på Kyst- Norge fra Regjeringen.

Kystverket har nå lagt frem Konseptvalgutredning om bygging av Stad skipstunnel.  Kystverket  anbefaler at skipstunnelen ikke bygges.
Følger Regjeringen denne anbefalingen er det et nytt angrep på Kyst – Norge.

Dessverre er dette ikke overraskende. På mange måter er både Kystverkets og Regjeringens holdning til Stad skipstunnel ganske lik den behandlingen som Ubåten U-864 har fått – utredning og utsettelse fra en negativ etat og en regjeringen som ikke vil bruke penger verken på infrastruktur eller på miljøtiltak.

Skipstrafikken langs Norskekysten trenger Stad skipstunnel og den trenger en full utbygging som også kan sikre Hurtigruten passering av Stad. Sikring av skipsleden gjennom bygging av Stad skipstunnel er viktig. FrP vil fortsatt arbeide for å få realisert dette viktige prosjektet!

Kystverket sender nå sin utredning til kvalitetssikring (KS1). Med de retningslinjene som i dag brukes for å regne samfunnsøkonomisk nytte kan selv de mest lønnsomme prosjekter fremstå som prosjekter med ”tap”. Derfor er det politiske signaler og politiske vedtak fra Regjeringen som trengs for å sikre utbyggingen av Stad skisptunnel; ikke flere utredninger, utsettelser eller utflukter.

 

Arne Sortevik
Stortingsrepresentant FrP,

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Arbeiderpartiet vil innføre EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD) i Norge.
Det betyr at norske myndigheter skal kunne se hvor du har vært med mobiltelefonen din, og hvem du har skrevet emailer de siste 12 mnd. I praksis settes hele Norges befolkning under døgnkontinuerlig overvåkning.  Nettopp derfor er FrP, KrF, V, Sp og SV enige om at det omstridte direktivet ikke bør innføres i Norge. H ser dessverre ut til å tvile og har i denne saken.
flertall sammen med AP.

AP hevder at innføring av datalagringsdirektivet vil gi styrket personvern. Dette er ikke riktig. Datatilsynet i Norge sier det slik: ”For at det ikke skal være tvil: Datatilsynet som ekspertorgan når det gjelder ivaretakelse av personvernet i Norge vurderer Regjeringens forslag som et meget alvorlig personverninngrep.”

EU er selv i villrede. Evalueringen og reformeringen av DLD er utsatt på ubestemt tid. Ikke alle EU-land har innført direktivet. De medlemsland som har innført datalagring har ulik praksis.

Derfor er det ingen hast med å innføre EUs direktiv i EØS-landet Norge.  Vi kan enten utsette innføringen eller bruke Norges veto-rett i henhold til EØS-avtalen til ikke å innføre DLD.

Det vi uansett bør gjøre er å gjennomføre tiltak for å styrke personvernet i Norge og gi politiet ressurser og verktøy som gir effektivt politiarbeid uten at hele landets befolkning kriminaliseres.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00